Transcoding – fra gammelt til nytt

Denne gangen gjør jeg en vurdering av hvordan Dagbladet bruker sine virkemidler og hvordan nettavisen ser ut i dag. På bakgrunn av denne refleksjonen har jeg lest en pensumartikkel skrevet av Susan Jacobson;Transcoding the news: An investigation into multimedia journalism published on nytimes.com 2000–2008.  I artikkelen får vi vite følgende:

Hun har forsket på nettavisen til New York Times i åtte år, og har fokusert på temaet transcoding, altså reproduksjon av et allerede etablert produkt og forme det til noe nytt ved hjelp av ny teknologi. I hennes artikkel går hun dypere inn i hvordan den tradisjonelle journalistikken blir overført til Internett og hvordan det utvikler seg.

Hun ser da på virkemidler som hypertekst, hypermedia, delingsmuligheter på sosiale medier,  og audio. Men skriver at audio gikk for så vidt ut av «trenden» i 2004. Hun nevner også spilleffekter i nettavisen.

Hun skriver i sin artikkel om delingsmulighetene man har i dag, eller allerede da. I papiravisen er delingsmulighetene svært begrenset, om man ser bort ifra at man kan spørre naboen pent om man kan låne avisen etter han er ferdig.

https://encrypted-tbn1.gstatic.com/images?q=tbn:ANd9GcT3F4aYR7FJ9vlC4x4QF9Xw9Zt--Ia8LCRNzRa4XXG1b1NSMOtLQw

Bildet er hentet fra Google.

I papiravisen er også muligheten for tilbakemelding små. Man kan skrive et leserinnlegg og håpe på at man blir trykt i avisen, men det er konkurranse og du havner kanskje bare på skrivebordet til en nestsjef, om du er heldig.

Screenshot av Dagbladet 06.05.2014  -  01:03

Sånn vil det se ut etter midnatt, da mulighetene for å kommentere saker og artikler er stengt. Screenshot av Dagbladet 06.05.2014 – 01:03

Derimot skriver hun at det etter hvert kom delingsfunksjoner på nettavisen til nytimes.com som e-post og Twitter-knapper. Man kunne også i noen tilfeller kommentere nederst på nyhetssaken. På dagbladet i dag, seks år etter at artikkelen om nytimes.com ble skrevet så er det få tilfeller der man ikke har delingsknapp. Og om det ikke skulle være en delingsknapp på siden, så er det faktisk ikke verre enn å kopiere nettadressen og sende den/dele den. 

Screenshot - delingsknapper på Dagbladet. Sportssiden.

Screenshot – delingsknapper på Dagbladet. Sportssiden.

I nytimes.com var det rene bildefremvisninger som var det mest vanlige i perioden Jacobson forsket (siste avsnitt på s. 877). Når jeg kikker gjennom Dagbladet til vanlig kan jeg ikke husket å ha sett bildefremvisninger, eller Photo Slideshows, så ofte. Så jeg begynte derfor å lete, og fant det på kjendissiden.

Video var det nest mest vanlige, men videoklippene som var på nett var noe helt annet enn hva man var vant med å se på TV. Når det gjelder Dagbladet så føler jeg at det er kanskje video som er på topp i disse dager. Tekst og bilde er det vanlige vi ser i hver artikkel, og vi vil jo stadig ha noe nytt. Så video virker som noe som burde være med på hver artikkel nå. Leserne får en helt annen nyhetsopplevelse når video er inne i nyhetsbildet. Da får man muligheten til å tolke situasjonen på en annen måte enn hva journalisten har valgt å fortelle deg. Man kommer nærmere inn på saken, og blir kanskje så engasjert at man følger mer med enn til vanlig.
I Dagbladet har de også opprettet sin egen Tvkanal,  som de kaller DBTV, der de legger ut alt fra kommentarer, serier, treningsvideoer til morsomme klipp.

Nå som Northug har tabbet seg ut med fyllekjøring er dette et temmelig hett tema i mediene, og Dagbladet er intet unntak. Jeg har da kikket innom en del saker, og spesielt denne saken har mange virkemidler på et sted. Her har vi hypermedia som Jacobson skriver om, – altså flere modaliteter som tekst, bilde og video, sammen i en kontekst.
Her er det også lenker til flere artikler, altså at man bruker hypertekst, slik at man har alt som er relatert til en sak på et sted. Noe som er enklere enn å spare alle papiravisene i noen uker.
Noe jeg synes burde være på en nettavis er søkemotor, og et arkiv slik som Dagbladet har gjort her. Da kan man også fort finne tilbake til hva som tidligere er skrevet om saken.

På Dagbladet sine sider blir hypertekstene markert med blått, for å vise leserne hvor de skiller seg ut fra selve brødteksten.

Screenshot fra Dagbladet 06.05.2014 - 01:21

Hypertekst. (Screenshot fra Dagbladet 06.05.2014 – 01:21)

Jacobson viser også til at nytimes.com bruker flere virkemidler som film, slideshow, bilder og diverse komponenter som vi til vanlig vil forbinde med spill. Quizer for å lette på stemningen hos leserne (samtidig som å markedsføre seg selv), og nytenkende grafiske fremstillinger blir brukt for å få leserne til å føle at de kan velge mer på egenhånd hva de vil se. Ved at leserne kan engasjere seg på denne måten og også ved toveiskommunikasjonen man får ved tilbakemeldingsbokser og debattsider, er hun inne på begrepet metajournalisme.

Screenshot av en grafisk fremstilling laget av Dagbladet. (06.05.2014  -  01:55)

Screenshot av en grafisk fremstilling laget av Dagbladet. (06.05.2014 – 01:55)

Persolig synes jeg de fleste grafiske fremstillinger er vanvittig rotete! Det ser fort fryktelig amatørmessig ut, og ser bare ut som en dårlig kollasj. Dagbladet har en egen side for dette også.

Dagbladet har kommet seg langt på vei mot hvordan en nettavis burde være. Dessverre er det alltid slik at ordentlig arbeid krever en del tid – og en nettavis er basert på å være først ute med alt av nyheter, og da kan det fort komme en del ulemper med dette som ikke alltid er så bra. Men de klarer seg bra. Utseendemessig kan det kanskje bli litt fort kjedelig for min del. Det varierer ofte i saker og hvem som skriver. For at en nettavis skal være brukervennlig og fungere bra må virkemidlene være på plass, og alt skal passe i en kontekst. Så Dagbladet skal i hvert fall ha den, at de strekker seg langt for å prøve. Øvelse gjør mester. 

Også mener jeg at nettavisen burde ha en viss link til (ikke bokstavelig talt) papiravisen. Altså at man skriver om samme tema, men med mer utdypende blikk og detaljer. Nettavisen burde være et oppslagsverk til papiravisen. Det du ikke fant svaret på i papir – det får du på nett.

Susan Jacobson er kanskje unnskyldt i og med at hun skrev en artikkel basert på en forskningsundersøkelse, men; artikkelen hennes er drøy og kjedelig. Det eneste lille pusterommet du kan finne blant alle tallene og problematiske forklaringene på ting som nesten er like, er noen grafiske bilder og forklaringer på figurene. De er ikke en gang i farger! Altså, hun skriver tross alt om virkemidler – da vet hun jo hvordan de skal brukes! 

 

A-M

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s