Mine tanker etter refleksjonstiden

Takk for meg bloggen! Vårt forhold har vært interessant. Jeg er ikke særlig lei meg for at vi nå tar adjø, men gleder meg til å se hva du bringer meg i fremtiden. 

«For å oppnå mine mål skal «gi meg selv et spark bak». Jeg skal følge forelesninger, lese pensum nøye og poste et innlegg hver uke.

Jeg er fra før av vant med å gjøre ting jeg får beskjed om, da under oppsyn og oppfølging, studiemessig.
Jeg kan til tider være perfeksjonist, og derfor ikke særlig flink til å stå på egne bein. Jeg liker å få beskjed om hva jeg skal gjøre. Så jeg skal også bruke disse studiene til å lære å stå på egne bein, gjøre oppgaver uavhengig av andre. Derfor valgte jeg universitetet. Jeg vil langt, jeg vet ikke hvor, men jeg vil langt her i verden.»

Dette var mine ord 11. januar 2014. Jeg sparket meg selv bak for ca. to uker siden. (Nei, alt er ikke skrevet de to siste ukene, men det var da jeg begynte å blir nervøs for at jeg ikke skulle rekke å skrive de siste innleggene) Jeg liker ikke å lyve, så jeg er heller ærlig og sier at jeg har ikke møtt opp til mine egne forventninger i vår. Jeg har lest pensum, og bloggen er gjennomført. Men, det ble kanskje ikke gjort helt innen tidsrammene det skulle ha blitt gjort. Men, ingen sure mine over spilt melk! Jeg har gjennomført!

Så det å stå på egne bein, det er fortsatt noe jeg holder på å lære.

Dette semesteret har vært tungt og kjedelig, mest da pga. jeg kanskje trodde studiet kom til å bli annerledes. Men selv om jeg har irritert meg over deler av dette, så har jeg lært en god del. Jeg har lest om ting jeg ikke visst eksisterte, og jeg har fått enda klarere perspektiv på nåtidens nettjournalistikk. Jeg har også observert en ny læremetode, som har fungert bra med tanke på å lære seg å huske ting på en annen måte.

Jeg har også lært å kjenne på hvordan det er å være en blogger, og skal helt ærlig si at noen av dem (de som faktisk har noe fornuftig å komme med) skal ha creds for å holde på i det lengre løp! For det å finne motivasjon til å skrive er ikke alltid like enkelt, og enda verre er det å tenke på om andre faktisk kan like det du skriver.
Så derfor må jeg spørre; hva syns dere som har lest denne bloggen? Er den helt ubrukelig, eller klarer jeg meg sånn passe? Hvordan er skrivingen og refleksjonene mine? Jeg lurer nemlig på dette selv.
Jeg har helt klart kjent, enda mer enn før, på hvordan det er å skulle lage noe for andre. Presentere mine refleksjoner på en måte som gjør at andre finner den interessant.

Hvis jeg  skal tenke om det er noe jeg vil kikke nærmere på av det jeg har reflektert over nå, så må det kanskje bli Net Neutrality. Dette var noe som var nytt for meg, og som jeg tror jeg kommer til å følge mer med på i tiden fremover.

Underveis i bloggingen har jeg savnet den vanlige tilbakemeldingene man er vant med fra faglærer, men jeg har tatt det som en utfordring og satt meg selv på prøve. Noe jeg alltid har fryktet og synes er vanskelig er å begrense teksten. «Kill your darlings» er ikke alltid like lett!

Men, jeg håper bloggingen min har vært noenlunde oppgående og at folk ikke har plassert meg i samme boks som rosabloggerne, for da går jeg min vei.

 

A-M

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s